Friday, February 18, 2011

Lesebrett og pensumlesing

Foto Åge Hojem

E-pensum prosjektet startet i 2009 og er nå avsluttet. NTNU studentene fra arkeologi, prosessteknikk og PLU har vært med og testet lesebrettene, Sony, Irex,Ipad og Kindle for pensumlesing. Prosjektet utfordret de tradisjonelle formater og tenkemåter som i alle år har skapt sentrale rammer for både bibliotekarer, forskere, formidlere og studenter. E-pensum vil i økende grad være en teknologisk mulighet - og dermed en praktisk realitet ved et moderne universitet - og dets bibliotek. Hvordan dette skal løses er et omfattende spørsmål. Ledelsen ved NTNU Universitetsbiblioteket har valgt å ta denne utfordringen på alvor. Den strategiske satsingen dette prosjektet utgjør har fått viktige bidrag fra mange tilsatte ved NTNU.
Prosjektet startet med strategimidler som NTNU Universitetsbiblioteketet fikk i 2009 for å utvikle digital kompetanse og teknologi for NTNU-ansatte og studenter. Et viktig mål som ble nevnt i søknaden om SO-midler var at "gjennom dette prosjektet skal biblioteket tilby tjenester som kan sikre at forskere og studenter har god tilgang til oppdaterte og kvalitetssikrede informasjonsressurser, og at de har kunnskap om hvordan de tilegner seg og bruker informasjonen". Et av målene er at alle fag ved NTNU benytter elektroniske informasjonsressurser som pensumlitteratur der dette er tilgjengelig og har ønsket faglig kvalitet. Dette vil profilere og støtte opp om NTNU som et nyskapende universitet gjennom å ta i bruk ny teknologi, og det gir nye muligheter for læring og forskning. Prosjektet som beskrives under er kjørt i samarbeid med faglærere og studenter ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap og Program for lærerutdanning ved NTNU i Trondheim.

Hovedmålet med prosjektet var å igangsette e-pensumtjenester for fagmiljøer på NTNU og utføre følgende:

Etablere samarbeidsprosjekter med fagmiljø ved NTNU, forlag eller andre universitetsbibliotek som fører til markedsføring av bibliotekets digitale pensumtjenester og e-ressurser.
Prosjektet skulle gjennom 2 år også bygge kompetanse internt på bruk av e-ressurser i undervisningen ved NTNU, prøve ut dette gjennom forskjellige tiltak, og evaluere metodene og resultatene av arbeidet.

Vi har sett markedsføringsverdien i å bruke teknologi som er populær, men vi måtte innse at teknologikunnskapen blant brukerne var veldig variert. Interesse for selve teknologien og applikasjonene er med og bestemmer læringsutbytte til hver enkelt.
Som en deltaker påpeker i hennes kronikk på universitetsavisa "Jeg skal på universitetet for å skrive oppgave, og pakke med meg det jeg trenger. Det er ikke lenger fem bøker og et kompendium som pakkes slik det var da jeg begynte å studere for fem år siden. Sekken er byttet ut med ei lita veske, og i den er det to digitale hjelpemidler. Tida på bussen bruker jeg til å lese pensumartikler. Det er ikke tusen ark som må holdes styr på, for jeg leser på en svart tynn skjerm. Vel framme på lesesaler legger jeg fram alt jeg trenger til å skrive oppgave: En mini-pc og den lille svarte skjermen. Den lille svarte er det nyeste av det nye innen pensum-litteratur: lesebrett".
Studentene som har lånt lesebrett i begge prosjektene har gitt positive tilbakemeldinger både på det økonomiske og praktiske. De har tilgang til sine artikler via flere medier som er lette å ta med seg, har bra lesbarhet og lengre batteritid enn pc eller mac. Kostnader og tekniske sider ved Apple sitt applikasjonssystem har vært et problem for iPad-brukerne. Dårlige noteringsmuligheter på pdf-filer er en negativ tilbakemelding fra Kindle-brukerne. Av 46 studenter svarte 36 på den første undersøkelsen om generelle forventninger rundt lesing av pensum. 93% av disse foretrekker å printe ut på papir i stedet for å lese på skjerm eller lesebrett. Av de 10 lesebrettbrukerne som svarte på en egen undersøkelse om hvordan de foretrakk å lese artiklene, foretrakk 80% lesebrett. Flere spørreundersøkelsene var kjørt gjennom prosjektet og de ga også større utbytte når de var bearbeidet med faglæreren og ble satt i kurskonteksten i stedet for at biblioteket og kurset skulle kjøre spørrerunder hver for seg. Det som var viktig i begge prosjektene var at faglærerne var positivt innstilt til bruken av både digitale formater og verktøy.


Etter erfaringene med lesebrettprosjektet har vi sett at det som er viktig for de ansatte og studentene er tilgjengeligheten og økonomien. De er villige til både å bruke de digitale ressursene og forminske papirforbruket så lenge det er lett å gjøre det på sin egen pc/mac/lesebrett ved et klikk.

Tilbakemeldingene vi har fått kan oppsummeres i tre setninger her:

1. Morgendagens akademikere - i alle fagfelt - stilles overfor økte krav til digital kompetanse.
2. Universitetsbiblioteket kan spille en aktiv rolle i å styrke studenter & forskeres digitale kompetanse.
3. Alle e-ressurser NTNU Universitetsbiblioteket betaler for må være oversiktlig tilgjengelig med kun "et enkelt klikk" for alle NTNU-brukere.

E-pensum-prosjektet har bidratt til å synliggjøre mange faglige og personlige ressurser ved NTNU Universitetsbiblioteket. Som leder for prosjektet har jeg vist at det ved felles målrettet innsats er mulig å løfte både NTNU Universitetsbibliotekets egen - og andre NTNU-brukeres kompetanse - i løpet av kort tid. E-pensum utfordrer de tradisjonelle formater og tenkemåter som i alle år har skapt sentrale rammer for både bibliotekarer,forskere, formidlere og studenter. Enten vi liker det eller ikke vil e-pensum i økende grad være en teknologisk mulighet - og dermed en praktisk realitet ved et moderne universitet - og dets bibliotek. Hvordan dette skal løses er et omfattende spørsmål, som også stiller grunnleggende spørsmål ved hvorfor vi har et universitetsbibliotek.

Alexandra Angeletaki, prosjektleder



No comments:

Post a Comment